Historien vår

Bedehuset på Høybråten ble bygget på 1920-tallet, og vi vil gjerne dele historien om dette huset og arbeidet som foregår ut fra det med alle.  

Denne historikken for Normisjon Høybråten er en justert utgave av historikk skrevet av Odd Kristiansen i forbindelse med 90-årsjubileet i 2005.

Fra den første ordinære protokollen foreningen kjenner til og som er undertegnet 24. januar 1924 står det følgende: ”Høibraaten Indremissionsforening ble stiftet i mars 1915.  Som formann har fungert Gustav Victor Nyquist og som kasserer Ole Gulbrandsen.” I 1935 blir det presisert at foreningen ble stiftet 15. mars 1915.
Videre er foreningens statutter skrevet ned i protokollen. Deretter kommer det regelmessige årsreferater og noen referater fra ”bestyrelsesmøter”, som det het den gangen.
Av andre notater finner vi at Severin B. Cederkvist og Gustav Victor Nyquist var sentrale og aktive personer da Høibraaten Indremissionsforening ble stiftet. Nyquist hadde i tillegg til formannstillingen, to perioder i Østre Aker menighetsråd. Det var bare 2 kirker i dalen på den tiden, nemlig Østre Aker kirke og Grorud kirke. – Cederkvist hadde viktige oppgaver i styret og i ledelsen og det går fram av protokollen, at foreningen, i trange tider, var tjent med å ha ham som kasserer. Cederkvist hadde et spesielt varmt hjerte for søndagsskolen og gjorde en betydelig innsats for denne i over 50 år, noe som førte til at han senere ble hedret med Kongens fortjenestemedalje.
Vi har en kassabok som tar oss med helt tilbake til 17. juni 1915. Her kan vi se hvor husmøter fant sted og samtidig få inntrykk av hva som kom inn i kollekter. Det første året kan vi blant annet lese om kollekter på 3 kroner og 12 øre, 4 kroner og 55 øre. Den 12 desember 1915 hadde foreningen fest på Vardeheim og fikk inn i kollekt 21 kroner og 90 øre. Men da kostet det også hele ”10 kroner” for å leie Vardeheim. Noen ganger leide man også Ferners hus til søndagsskole, møter og fester. Men når skolen sto ferdig i 1922 leide foreningen, til forannevnte aktiviteter et klasseværelse,  inntil de selv fikk sitt eget bedehus i 1925.
Pionerene.
Vi har lyst til å trekke frem noen av de personene som var med å dra i gangen dette arbeidet de første årene. Ikke alle er nevnt med fornavn, men kanskje er det allikevel noen som husker noen av disse: Nyquist, Cederkvist, Gulbrandsen. Sundfør, Andresen, Jacobsen, Karen Kristiansen, Myhre Hansen, Laurits Larsen og Aksel Asp, Berger, Kristensen, Johannesen, Bjerke, Anton Tangen, Otto Olsen, fru Holmsen, Alfred Kristiansen, Ole Dahle, Peder Pedersen, Markus Dahl på Bernhaug, Aksel Iversen, Harald Larsen og Oscar Olsen, for å nevne noen.

På folkemunne, i foreningens første år, ble det sagt om Cederkvist og Nyquist: ”det skal bare to kvister til for å tenne en brann.” og en brann må det ha blitt blant de første medlemmene, som bare etter 10 år kunne innvie sitt eget bedehus.

Andreas Sundfør, som var en bærebjelke i foreningen i mange år, registrerer vi første gang i 1918. Han tok over formannsstillingen i januar 1927, etter Nyquist, som da hadde vært formann i 12 år.
Andreas Sundfør var formann i 18 år fra 1927 til 1946, med unntak av årene 1935 og 36, hvor Hartvig Halvorsen var formann.
Først i januar 1946 fikk foreningen sitt første kvinnelige styremedlem, Elfrida Ellingsen.
Vi takker Gud for hva disse pionerene fikk legge ned av misjonsarbeide på Høybråten fra 1915 og utover.

Små episoder fra de første årene.

  • På styremøtet 4/5-1937 ble det vedtatt at inngangspengene på 17. mai festen skulle være 40 øre for voksne og 25 for barn.
  • Utleiepriser i 1939 var som følger: Søndagsfester kr. 25,- hverdagsfester kr. 20,- og hverdagsmøter kr.10,-,
  • I julimåned 1938 inviterte Kristian Birkelund fra Betania bedehus, Lørenskog, til barnestevne. ”Vi takket, ja», står det i protokollen, «og ruslet i vei.” (Barna var flinke til å gå, den gangen. Betania ligger i Losbyveien, bortenfor Triaden.)
  • I april 1940 søkte Sanitetsforeningen på Høybråten om å få leie lokalene våre til matutdeling til folk som rømte fra Oslo de første dagene etter 9. april.
  • Vinteren 1940-41 kom det munn og klovsyke til Aker, og bedehuset ble nektet å holde møter i 44 dager fra 7. desember 1940 til 20. januar 1941.
  • I 1942 protokolleres at bedehuset har fyringsproblemer. ”Da man ikke får kjøpt mer ved i inneværende fyringssesong, ble det vedtatt at de som leier huset må ha med seg sin egen ved.”
  • I februar 1942 kommer det pålegg fra Det Sivile Luftvern om at vi må ha tilfluktsrom. Det slapp vi ved å vise til at skolens tilfluktsrom var så nær at det var unødvendig for oss å ha vårt eget.
  • I 1944 søkte Sanitetsforeningen på Høybråten om å få leie lillesal og kjøkken på bedehuset til spedbarnskontroll hver tirsdag. Dette ble vedtatt mot at Sanitetsforeningen selv holdt brensel.

Normisjons hus, Høybråten. 

Det gamle ”Bedehuset”, 180 m2, ble bygget og huset ble innviet 14. juni 1925. Tomten kostet kr. 4000,- og huset kr. 45.000,-. Alt ble finansiert ved basarer og innsamlinger, samt pantelån og veksellån i Aker Sparebank.
38 år senere, den 17/11-1963, ble det innkalt til medlemsmøte for å drøfte utvidelse av bedehuset. Einar Breen, som var formann, hadde nedlagt et stort arbeid og kunne fremlegge flere alternativer til påbygg. Alternativ 4 som var anslått til en pris på kr., 130.000,-, syntes de fleste var alt for stort og alt for dyrt. Men det er det tilbygget vi nå har og som vi er meget takknemlige for. I en senere kalkyle fra 1967 ser vi at prisen er øket til kr. 250.000,-.

Unge entusiastiske mennesker fra en levende ungdomsklubb, med visjoner for framtida. Og eldre mennesker med innsikt og tro på Guds ledelse, nedla mange dugnadstimer for å få tilbygget ferdig. Her var mange inspirert og tent i tjeneste for vår Herre, Jesus Kristus og dugnadsånden var på topp.

Det kjennes ut som om noe av denne atmosfæren fortsatt sitter igjen i veggene. Tilbygget, 120 m2, ble oppført i 1967-68 og innviet 2. nyttårsdag 1969, tror vi, årstall mangler.

Huset har i dag en grunnflate på 320 m2. – Nå er det slik at alle bygg må vedlikeholdes og fornyes. Og et bedehus i dobbelt forstand. Det trenger fornyelse både materielt og åndelig.
I 2004 kunne vi fornye våre toaletter, lage et nytt handikap-toalett og foreta en fullstendig renovering av utvendig tak med  snøfangere, nye takrenner og pipebeslag. – I 2005 ble innvendig belysning lagt om. I 2007 ble det satt inn nye vinduer i storsalen, skiftet mye av kledningen, samt satt opp et tilbygg/lagerlokale på 20 m2 ved storsalen. Senere er også hele hovedetasjen pusset opp, med ny kjøkkeninnredning, malte vegger, nye vinduer i peisestua, ny dobbeltfløyet dør inn i mellosalen og satt inn varmepumper. Deler av det elektriske anlegget er fornyet og det er montert teleslynge og nytt høytaleranlegg. Oppgraderingskostnadene har vært betydelige. Kostnadene er finansiert med private gaver, gaver fra Lørenskog Normisjon, Lions club Oslo-Høybråten, stiftelsen Oslo lille indremisjon, i tillegg til et pantelån på kr. 500.000,-. Det er også lagt ned et betydelig dugnadsarbeide.

Målsettingen med det betydelige oppgraderingsarbeidet har vært at bedehuset også i årene fremover skal være et godt og tidsmessig lokale for virksomheten.

Aktiviteter gjennom årene.
På 10 års festen for bedehuset i juni 1935 kunne det vises til at bedehuset hadde ungdomsforening, kvinneforening, santalforening, kinamisjonsforening i tillegg til søndagsskole, indremisjonsforening og eget musikklag.

Av andre aktiviteter i huset tidligere år, kan vi bl.a. nevne: Høybråten menighetskor, Sangerbrødrene, HSM-kvartetten, Ungdomskoret ”Kristoffer”, Høysang, Barnegospel 85, senere kalt Jubilo, to barneforeninger, KFUM, KFUK, Unges Misjon, Santalmisjon, Blåkorsforening, yngres for gutter og jenter 13-17 år, Meiser, Ulvunger, Høybråten kristne ungdomsklubb, Høybråten Unge Voksne, Ten-in, familiekor, Laudamus, formiddagstreff, fellesskapssamlinger, med mer.

I perioden 1977 til 2005 drev foreningen en barnehage i underetasjen.

Aktivitetene i huset i dag er som følger:
Hovedforeningen, med sine i overkant av 50 medlemmer, er ansvarlig for virksomheten og huset. – Normisjon har sine faste samlinger på torsdager, men i over 80 år, siden en stor vekkelse på bedehuset gjennom forkynnere fra kinamisjonsforbundet, har Misjonssambandet fått ha sine faste møter på huset en gang i måneden.
Prosjektkoret i menigheten øver på huset en gang i uka. Høybråten barnegospel har også sine øvelser her. 10-13 klubben har sine samlinger hver tredje fredag. Hver onsdag samles speideren. De senere årene har det også vært bønnegrupper som har hatt sine samlinger på bedehuset.

Møter og møteformer 
De seneste årene har det vært en god tilslutning til våre møter. En vesentlig faktor i en slik utvikling har vært fornyelse av møteformer. I 2001 spurte hovedforeningens styre seg selv om hva de kunne gjøre for å få flere inn på bedehuset –  Da ble det vedtatt å prøve å arrangere en kulturkveld. Styret kontaktet noen de kjente på Den Norske Opera og fikk på den måten hjelp til rimelige sangere og musikere. Disse fremførte utdrag av operetter, musikaler, folkeviser og romanser, det ble fremført noen av Edvard Griegs vårlige klaverstykker. Forestillingen ble avsluttet med kveldstanker av prosten i Østre Aker.
Denne første kulturkvelden fikk stor og god respons både fra foreningens medlemmer og av mennesker som vanligvis ikke går i bedehuset. Foreningen har derfor fortsatt med å ha kulturkvelder en gang i semesteret.

Vårsemesteret starter med den tradisjonelle juletrefesten som arrangeres i samarbeid med menigheten. Deretter følger Helligtrekongerfesten, hvor det også er juletregang. Før påske har vi et påskemåltid etter jødisk og tidligkristen tradisjon. I mai er det sangkveld med Høybråten damekor. Høstsemesteret starter med samlingsfest og avsluttes med adventstiden i ord og toner. Foruten de ordinære oppbyggelsesmøter har vi også bibeltimer og ulike sang- og musikkmøter.

De siste årene har foreningen også satset på familie- og fellesskapsorienterte arrangementer. Dette er, sammen med barne- og ungdomsarbeid, sentrale felter i den samarbeidsavtalen foreningen har inngått med Høybråten, Fossum og Stovner menighet og Normisjon region øst om menighetsbyggende arbeid.